Fordypning om scenarioanalysen i faktabladet
I henhold til PRIIPS-regelverket skal investeringsprodukter som tilbys på markedet ha et tilhørende faktablad, såkalt KID (Key Information Document). Formålet med faktabladet er å gjøre det mulig for en investor å sammenligne ulike investeringsalternativer. Nedenfor følger en fordypning i hvordan scenarioanalysen i faktabladet beregnes, hvordan du kan tolke informasjonen og hva som kan være viktig å tenke på før du velger en plassering.
Hvordan beregnes en scenarioanalyse?
Scenarioanalysen bygger på de underliggende aktivaenes historiske avkastning. Forenklet kan analysen deles inn i fire steg:
- Den historiske utviklingen for de underliggende aktivaene hentes ut for en periode på 2–5 år.
- Utviklingen for de underliggende aktivaene deles deretter inn i ukentlige avkastninger.
- De ukentlige avkastningene settes så tilfeldig sammen til en avkastningskurve for den aktuelle plasseringen.
- Deretter lager man ytterligere 10 000 avkastningskurver med samme metode som i steg 3. Resultatene rangeres så fra det dårligste til det beste utfallet. Kurve nr. 1000 blir det negative scenariet, kurve nr. 5000 blir det nøytrale scenariet og kurve nr. 9000 blir det positive scenariet.
Hva bør du tenke på når du tolker scenarioanalysen?
Scenarioanalysen bygger på de underliggende aktivaenes historiske utvikling. Det er viktig å være klar over at historisk utvikling ikke sier noe om en aktivas fremtidige utvikling.
Nedenfor følger to eksempler som belyser problemene som kan oppstå dersom en investor kun forholder seg til scenarioanalysen i faktabladet.
Eksempel 1. Kjøpsmulighet i SEB mars 1993?
Etter bank- og eiendomskrisen tidlig på 90-tallet hadde svenske bankaksjer falt kraftig. SEB nådde bunnen i mars 1993. På dette tidspunktet var det forvaltere og rådgivere som anbefalte kjøp i SEB – et klassisk såkalt recovery-case, altså en eiendel som har falt, men som man mener har gode forutsetninger for å hente seg inn igjen. I ettertid viste dette seg å være et glimrende investeringstidspunkt. Hva ville scenarioanalysen ha vist?
| Scenarioanalyse i en Sprinter ifølge KID, 31. mars 1993 Avkastningsfaktor: 1,6 Risikobarriere: 70% Investering: 100 000 kr Anbefalt eierperiode: 4 år |
Tilbakebetaling etter kostnadsfradrag | Gjennomsnittlig årsavkastning, % |
| Negativt scenario | 1 850 kr | -63% |
| Nøytralt scenario | 8 310 kr | -46% |
| Positivt scenario | 37 116 kr | -22% |
Ifølge scenarioanalysen skulle det positive scenariet tilbakebetale 37 116 kr ved en investering på 100 000 kr. Risikoen er stor for at en investor som vurderte å plassere i SEB og kun stolte på scenarioanalysen, ville ha avstått på grunn av de negative utfallene.
Hvordan gikk det for den som investerte?
Tabellen nedenfor viser utfallet av daglige investeringer i samme plassering i perioden mars 1993 til mars 1995. I beste fall hadde 100 000 kr vokst til 1 832 520 kr, og i verste fall ble 144 000 kr tilbakebetalt. Det er tydelig at den som stolte på scenarioanalysen i dette tilfellet, ville gått glipp av en god investering.
| Daglige investeringar (mars 1993 til mars 1995) |
Tilbakebetaling etter kostnadsfradrag | Gjennomsnittlig årsavkastning, % |
| Verste utfall | 144 000 kr | 9,5% |
| Median utfall | 314 000 kr | 33% |
| Beste utfall | 1 832 520 kr | 107% |
Eksempel 2. Skal jeg kjøpe aksjer i alle situasjoner?
Det andre eksempelet er hentet fra perioden før IT-krasjet i år 2000. I denne perioden steg børsen kraftig. Vi har sett på en plassering koblet til ABB. I ettertid er det lett å se at dette var en klassisk børsboble. Hva ville scenarioanalysen ha sagt?
| Scenarioanalyse i en Sprinter ifølge KID Avkastningsfaktor: 1,6 Risikobarriere: 70% Investering: 100 000 kr Anbefalt eierperiode: 4 år |
Tilbakebetaling etter kostnadsfradrag | Gjennomsnittlig årsavkastning, % |
| Negativt scenario | 113 390 kr | 3% |
| Nøytralt scenario | 321 220 kr | 34% |
| Positivt scenario | 805 685 kr | 68% |
Scenarioanalysen indikerte at plasseringen i beste fall ville tilbakebetale 805 685 kr og i verste fall 113 390 kr.
Hvordan gikk det for den som plasserte?
Tabellen nedenfor viser utfallet av daglige investeringer i perioden juni 2000 til mai 2002. I verste fall ble 17 400 kr tilbakebetalt, og i beste fall 36 110 kr. En plassering som, basert på historikk, så lovende ut, endte altså i tap.
| Daglige investeringar (juni 2000 til mai 2002) |
Tilbakebetaling etter kostnadsfradrag | Gjennomsnittlig årsavkastning, % |
| Verste utfall | 17 400 kr | -35,4% |
| Median utfall | 23 630 kr | -30% |
| Beste utfall | 36 110 kr | -22% |
Hvilke konklusjoner kan trekkes?
- Scenarioanalysen bygger på den historiske utviklingen for aktivaene en plassering følger. Eksemplene med SEB og ABB viser at man ikke kan basere et investeringsbeslutning utelukkende på en positiv eller negativ scenarioanalyse.
- Det er viktig å kritisk vurdere informasjonen i faktabladet og forstå at beregningene bygger på historiske data og statistiske modeller. Mange andre faktorer bør også vurderes når man velger plassering. Her blir rådgiverens rolle viktig for å hjelpe investorer med å finne plasseringer som passer deres behov og markedssyn.
- Garantums målsetting er å tilby “riktig plassering til rett tid”, det vil si unike investeringer basert på ulike behov, markedssituasjon, konjunkturbilde, børsprising og markedets verdsettelse. Dette innebærer at vi noen ganger vil tilby plasseringer som viser en negativ eller positiv scenarioanalyse.
- Det er viktig at utformingen av produktet ikke gjøres for å få scenarioanalysen til å se mest mulig attraktiv ut. Målet må være å tilby den beste plasseringen – gitt tidspunktet.
- For å hjelpe investorer med å finne riktige plasseringer, er rådgiverens rolle sentral. Investeringsbeslutninger bør tas etter et rådgivningsmøte hvor investorens risikopreferanser, markedssyn og behov analyseres. Med utgangspunkt i denne analysen kan rådgiver og kunde sammen finne de plasseringene som passer best.