MAKROKOMMENTAR

Makrokommentar

Les Knut Anton Mork siste makrokommentar.

Dårlig nytt fra nasjonalregnskapet

Produktiviteten i fastlandsøkonomien har falt siden 2021. Det reiser tvil om reallønnsvekst.

Jeg lærte å hate nasjonalregnskapet i det første makrokurset på NHH tilbake i 1969. Nasjonalregnskapet er stort, omfattende og ... kjeeedelig. Ikke rart da at finansmarkedet oftest mottar nyheter fra det norske nasjonalregnskapet med et gjesp.

Men de foreløpige nasjonalregnskapstallene for første kvartal i år var ikke kjedelige. Noen av nyhetene var gode. Veksten i BNP for fastlands-Norge fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år på 0,2%, sesongjustert, var riktig nok ikke mer enn det analytikere flest hadde ventet. Men veksten fra tredje til fjerde kvartal i fjor ble uventet oppjustert fra 0,2% til 0,3%. Revisjonen var ikke stor, men drar i riktig retning.

Dessverre kommer den gode nyheten med en bismak. For i begge de nevnte kvartalene var veksten i utførte timeverk høyere enn veksten i verdiskaping. Det betyr at produktiviteten faller, at vi er blitt mindre effektive. Næringslivets kostnader vokser allerede før lønna begynner å stige. Det er ingen god nyhet.

 

Produktivitet måler vi som verdiskaping (i faste priser) per arbeidstime. Siden den industrielle revolusjonen har vi vent oss til at produktiviteten stadig blir bedre. Men ser vi på fastlandsøkonomien utenom offentlig sektor (der produktivitet ikke lar seg måle) og kraftproduksjon (som styres av været), finner vi at produktiviteten ikke bare har flatet ut, men faktisk falt med en gjennomsnittlig årlig rate på en halv prosent siden tredje kvartal i 2021, slik figuren viser.

Normalt pleier reallønna å følge produktiviteten. I så fall må reallønna måtte ventes å falle med en halv prosent i inneværende år og ikke stige med 1,1 prosent slik partene i arbeidslivet venter. Den nominelle lønnsveksten er allerede avtalt til 5,2 prosent. Da må prisveksten bli 5,7 prosent om kostnadene ved produktivitetsfallet skal veltes over på kundene. I så fall må vi vente betydelig høyere prisvekst i månedene som kommer.

Jeg er redd det kommer til å skje. Men vi kan jo bli heldige. Nasjonalregnskapstallene er foreløpige og kan godt bli revidert. Jeg tviler likevel på at de vil bli revidert nok til å snu den fallende produktivitetstrenden. Vi kan også håpe på at næringslivet vil absorbere de høyere kostnadene i form av lavere marginer. Det vil i så fall glede kundene, om ikke akkurat eierne.

En tredje mulighet er at produktprisene stiger mer enn konsumprisene. Ifølge teorien er det nemlig produktreallønna, det vil si nominell lønn relativ til prisene på arbeidsgivers produkter, som kan ventes å følge produktiviteten. Da kan konsumreallønna, altså lønn relativt til levekostnadene, stige selv om produktiviteten faller. Det var denne detaljen som gav oss så eventyrlig reallønnsvekst fram til 2013. Det vil si, den gangen steg produktiviteten også, men konsumreallønna vokste betydelig mer fordi investeringsbølgen i olje og gass presset opp produktprisene mens konsumprisveksten ble holdt nede av billige varer fra Kina.

Foreløpig har vi ikke nok data for å kunne si noe mer sikkert om hvordan dette vil utvikle seg resten av året. Men en konklusjon virker tydelig nok: Hvis regjering og storting virkelig vil gjøre noe for å gi folk bedre råd, bør de rette blikket mot tiltak som kan bedre produktivitet og effektivitet i norsk økonomi. De kan begynne med offentlig sektor, der effektiviteten nå svekkes etter som reformer reverseres for domstoler, politi og kommunestruktur. Og de kan fortsette med å lempe på næringslivets regler for overtid, innleie av arbeidskraft og skatteregler som får folk til å flytte fra landet.

Da kan det også bli lettere for Norges Bank å senke renta.

Artikeln var först publisert:
https://www.dn.no/okonomi/okonomi/lonnsdannelse/lonnsforhandlinger/darlig-nytt-for-lonnsveksten/2-1-1647575

Knut Anton Mork

Professor emeritus ved NTNU og Handelshøyskolen BI,
Makroøkonom Garantum Wealth Management Norge AS

 


Tidligere publiserte Makrokommentar

Avglobaliseringens kostnader

«Dette er et stort tidsskifte», sa kong Sverre etter slaget på Kalvskinnet. Det samme kan vi si nå som den store globaliseringsbølgen reverseres.

LES MER >

Hvor utgangspunktet er galest...

Årets lønnsforhandlinger føres på feilaktige premisser. Da kan resultatet fort bli en my runde med lønns-, pris- og valutakursspiral.

LES MER >

Må rentene enda mer opp?

Norges Bank leverte varene i desember og lyktes med å svekke krona. Men var det nok? Det kan komme an på lønnsoppgjøret.

LES MER >

Tør Norges Bank knekke spiralen?

Vi er inne i en spiral av inflasjon, lønnsvekst og kronesvekkelse, som bare Norges Bank kan knekke. Det vil krevemot — og mer enn et kvart prosents høyere rente.

LES MER >

Tre nøtter til Handlingsregelen

Handlingsregelen skal bevare oljepengene for framtidige generasjoner. Forskning avslører minst tre viktige grunner til at dette ikke skjer.

LES MER >

Den norske avhengighetskulturen

I fredagens statsbudsjett vil ca 20% av utgiftene bli finansiert fra oljefondet. Våre naboland klarer seg godt uten. Lider vi av samme avhengighet som u-land?

LES MER >

Kina, klima og kunstig intelligens - tre store utfordringer

Rentetoppen er nær, og resesjon ser vi lite av. Da er det på tide å flytte søkelyset til utfordringene omkring Kina, klimaendringer og kunstig intelligens.

LES MER >

Hvor er resesjonen?

Tross mange og gjentatte spådommer lar resesjonen i vestlige land stadig vente på seg. Det vil den nok fortsette med.

LES MER >

Kronesvakheten er fundamental

Dagens kronesvekkelse er del av en reversering av den den reelle kronestyrkelsen vi så på 2000-tallet. Den måtte en dag komme, og svak politisk styring gjør at den kommer nå.

LES MER >

Inflasjon som konflikt

Inflasjon er konflikt, sier ny forskning som graver frem en gammel idé. Det gjør ikke etablerte teorier avleggs, men gir en ny linse til å betrakte inflasjonsprosessen gjennom.

LES MER >

Bankrise?

Statlige og EU-myndigheter bør kunne hindre bankuroen fra å slå ut i full krise. Men den kan dempe renteoppgangen fordi forsiktigere banker kan dempe inflasjonen.

LES MER >

Tanker før en årstale

Det beste sentralbanksjefen kan gjøre, er å opplyse oss om hvor kompleks verden er.

LES MER >

Håp ved juletid

Amerikansk resesjon er langt fra garantert. Og fusjonsreaktorer kan løse energikrisa.

LES MER >

Skattemessige selvskudd

Regjeringens skatteforslag bærer preg av hastverk og går fullstendig på tvers av det grønne skiftet.

LES MER >

Energikrise som på 1970-tallet — nesten

Den europeiske energikrisa begynner å likne farlig på den OPEC-drevne energikrisa på 1970-tallet. Men noe er annerledes — dessverre.

LES MER >

Problematiske prognoser

Økonomiske prognosemakere slår ofte feil. Så hvorfor fortsetter så mange å lytte til dem?

LES MER >

Ulv! Inflasjon! Ulv!

Kostnadsøkning er ikke det samme som vedvarende inflasjon. Resesjon kan vi få, men ikke på grunn av renteoppgang.

LES MER >

Sentralbankenes mørke hemmeligheter

Inflasjonsforventningene er nok viktige, men rollen de spiller er uklar i teorien og hva som styrer dem i praksis vet vi for lite om.

LES MER >

Cookies på nettsiden vår

Noen av våre informasjonskapsler er nødvendige for at nettstedet skal fungere skikkelig. Andre informasjonskapsler er ikke obligatoriske og brukes for eksempel til analyse og markedsføring. Les mer her om hvordan cookies fungerer.

close

Hantera cookies på vår webbplats

Nödvändiga cookies

Informasjonskapsler som er nødvendige for at nettstedet vårt skal fungere tilfredsstillende og som er grunnleggende for at din opplevelse med oss ​​skal bli så god som mulig. Du kan stille inn nettleseren din til å blokkere disse informasjonskapslene, men deler av nettsiden vår slutter da å fungere.

Cookies för statistiska ändamål

Statistikk er nødvendig for at vi skal kunne forbedre nettsiden vår og din opplevelse når du besøker oss. Disse informasjonskapslene gir oss informasjon om hvordan nettstedet vårt brukes og hjelper oss å forbedre hvordan det fungerer. Vi får blant annet verdifull informasjon om hvordan besøkende beveger seg på nettsiden og hvilke sider som er mest eller minst besøkt. Uten disse informasjonskapslene får vi et dårligere grunnlag for å kunne utvikle våre tjenester, men nettsidens funksjonalitet påvirkes ikke.

Cookies för marknadsföringssyften

Disse informasjonskapslene brukes for å kunne tilby tjenester fra eksterne parter, som funksjoner i sosiale medier. Vi bruker også disse informasjonskapslene for å vise tilpassede tilbud og reklame når du surfer på andre nettsteder.