MAKROKOMMENTAR

Makrokommentar

Les Knut Anton Mork siste makrokommentar.

Må rentene enda mer opp?

Norges Bank leverte varene i desember og lyktes med å svekke krona. Men var det nok? Det kan komme an på lønnsoppgjøret.

I spalten min i desember utfordret jeg Norges Bank til å sende et klart signal om at en pris-, lønns- og valutakursspiral er et hinder for at inflasjonsmålet kan nås og derfor ikke kan aksepteres. Sentralbanksjef Wolden Bache tok opp utfordringen, trosset kritikk og de fleste ekspertenes spådommer med en kvartprosents heving. Det hjalp. Innen året var omme, hadde krona styrket seg fire og en halv prosent mot euro og sju og en kvart mot dollar, mer enn jeg hadde trodd.

Og det var bra, for inflasjonen har vist seg atskillig mer seigliva hos oss enn i land vi sammenlikner oss med. Ikke bare er vår kjerneinflasjon høyest med en tolvmånedersvekst på 5,6%. Minst like forstemmende er det at den også avtar langt raskere.

Det burde bli tydelig fra figuren, som sammenlikner norsk og svensk kjerneinflasjon, ikke bare som tolvmånedersvekst, men også som seksmånedersvekst omgjort til årsrate, altså grovt regnet to ganger prisvekst over de seks siste månedene. Jeg valgte Sverige som sammenlikning fordi deres tolvmånedersvekst er nesten like høy som vår. Men i de seks månedene fra juni til desember har deres kjernepriser vokst med bare 2,7% i årsrate, mens våre har vokst med 4,2%. De er med andre ord raskt på vei tilbake til toprosentsmålet, mens vi ligger dobbelt så høyt som det.

Styrking av krona kan hjelpe mot denne tregheten. Men etter årsskiftet har krona vist tendenser til å skli tilbake i retning av der vi var for halvannen måned siden. Av den kronestyrkelsen vi så i desember, er om lag en tredjedel mot euro blitt reversert og drøyt halvdelen av styrkelsen mot dollar. Det kan bety at Norges Bank vil trenge å bruke enda sterkere lut for å gjenopprette tilliten til krona, om ikke nå i januar, så ved neste møte i mars.

Grunnen til at valutakursen er blitt så viktig akkurat nå, er ikke bare at den påvirker prisene på importvarer. Vel så viktig er det at svakere krone bedrer lønnsomheten i alt som er av eksportnæringer, så vel fisk og reiseliv som den tradisjonelle industrien. Det gjør det lettere for arbeidsgiverne å akseptere høye lønnskrav, enten de kommer fra individuelle ansatte eller fra de store fagorganisasjonene. Og da er ikke veien lang til den pris-, lønns- og valutakursspiralen som jeg mener vi viklet oss inn i under fjoråret. Som jeg pekte på i desember, bør Norges Bank ha mulighet til å bryte den, ikke fordi økt renteforskjell mot utlandet gir så stor virkning i seg selv, men ved å gjenopprette tilliten til at slike spiralbevegelser ikke blir akseptert.

Jeg hadde håpt at kvartingen i desember skulle gjøre den jobben. Nå er jeg ikke lenger sikker på at den har vært nok. Det som i tillegg til kronekursen gjør meg usikker, er det forestående lønnsoppgjøret. Selvfølgelig skal partene ha rett til å forhandle uten at andre skal blande seg inn. Men kanskje et «varsku» fra Norges Bank i form av enda en renteheving ville virke disiplinerende.

Fellesforbundet er flinke til å peke på den svake reallønnsutviklinga siden 2013. Men de er ikke fullt så flinke til å minne om den fantastiske reallønnsveksten som ble drevet fram av oljeinvesteringsboomen i det foregående tiåret. Den ble drevet så langt at en korreksjon måtte forventes når boomen var over. I forskningsarbeid har jeg advart om hvor vanskelig den overgangen kan bli. Nå står vi midt i den, og vanskelig er den. Men jeg håper Norges Bank stadig er sitt ansvar bevisst, selv om det skulle kreve enda en omgang på renteskruen.

Ikke at jeg ønsker det. Og jeg håper LO er kloke nok til ikke å tvinge det fram.

 

Referanse:
Innlegget er først publisert i Dagens Næringsliv >>

Knut Anton Mork

Professor emeritus ved NTNU og Handelshøyskolen BI,
Makroøkonom Garantum Wealth Management Norge AS

 


Tidligere publiserte Makroanalyser

Tør Norges Bank knekke spiralen?

Vi er inne i en spiral av inflasjon, lønnsvekst og kronesvekkelse, som bare Norges Bank kan knekke. Det vil krevemot — og mer enn et kvart prosents høyere rente.

LES MER >

Tre nøtter til Handlingsregelen

Handlingsregelen skal bevare oljepengene for framtidige generasjoner. Forskning avslører minst tre viktige grunner til at dette ikke skjer.

LES MER >

Den norske avhengighetskulturen

I fredagens statsbudsjett vil ca 20% av utgiftene bli finansiert fra oljefondet. Våre naboland klarer seg godt uten. Lider vi av samme avhengighet som u-land?

LES MER >

Kina, klima og kunstig intelligens - tre store utfordringer

Rentetoppen er nær, og resesjon ser vi lite av. Da er det på tide å flytte søkelyset til utfordringene omkring Kina, klimaendringer og kunstig intelligens.

LES MER >

Hvor er resesjonen?

Tross mange og gjentatte spådommer lar resesjonen i vestlige land stadig vente på seg. Det vil den nok fortsette med.

LES MER >

Kronesvakheten er fundamental

Dagens kronesvekkelse er del av en reversering av den den reelle kronestyrkelsen vi så på 2000-tallet. Den måtte en dag komme, og svak politisk styring gjør at den kommer nå.

LES MER >

Inflasjon som konflikt

Inflasjon er konflikt, sier ny forskning som graver frem en gammel idé. Det gjør ikke etablerte teorier avleggs, men gir en ny linse til å betrakte inflasjonsprosessen gjennom.

LES MER >

Bankrise?

Statlige og EU-myndigheter bør kunne hindre bankuroen fra å slå ut i full krise. Men den kan dempe renteoppgangen fordi forsiktigere banker kan dempe inflasjonen.

LES MER >

Tanker før en årstale

Det beste sentralbanksjefen kan gjøre, er å opplyse oss om hvor kompleks verden er.

LES MER >

Håp ved juletid

Amerikansk resesjon er langt fra garantert. Og fusjonsreaktorer kan løse energikrisa.

LES MER >

Skattemessige selvskudd

Regjeringens skatteforslag bærer preg av hastverk og går fullstendig på tvers av det grønne skiftet.

LES MER >

Energikrise som på 1970-tallet — nesten

Den europeiske energikrisa begynner å likne farlig på den OPEC-drevne energikrisa på 1970-tallet. Men noe er annerledes — dessverre.

LES MER >

Problematiske prognoser

Økonomiske prognosemakere slår ofte feil. Så hvorfor fortsetter så mange å lytte til dem?

LES MER >

Ulv! Inflasjon! Ulv!

Kostnadsøkning er ikke det samme som vedvarende inflasjon. Resesjon kan vi få, men ikke på grunn av renteoppgang.

LES MER >

Sentralbankenes mørke hemmeligheter

Inflasjonsforventningene er nok viktige, men rollen de spiller er uklar i teorien og hva som styrer dem i praksis vet vi for lite om.

LES MER >

Cookies på nettsiden vår

Noen av våre informasjonskapsler er nødvendige for at nettstedet skal fungere skikkelig. Andre informasjonskapsler er ikke obligatoriske og brukes for eksempel til analyse og markedsføring. Les mer her  om hvordan cookies fungerer.

close

Hantera cookies på vår webbplats

Nödvändiga cookies

Informasjonskapsler som er nødvendige for at nettstedet vårt skal fungere tilfredsstillende og som er grunnleggende for at din opplevelse med oss ​​skal bli så god som mulig. Du kan stille inn nettleseren din til å blokkere disse informasjonskapslene, men deler av nettsiden vår slutter da å fungere.

Cookies för statistiska ändamål

Statistikk er nødvendig for at vi skal kunne forbedre nettsiden vår og din opplevelse når du besøker oss. Disse informasjonskapslene gir oss informasjon om hvordan nettstedet vårt brukes og hjelper oss å forbedre hvordan det fungerer. Vi får blant annet verdifull informasjon om hvordan besøkende beveger seg på nettsiden og hvilke sider som er mest eller minst besøkt. Uten disse informasjonskapslene får vi et dårligere grunnlag for å kunne utvikle våre tjenester, men nettsidens funksjonalitet påvirkes ikke.

Cookies för marknadsföringssyften

Disse informasjonskapslene brukes for å kunne tilby tjenester fra eksterne parter, som funksjoner i sosiale medier. Vi bruker også disse informasjonskapslene for å vise tilpassede tilbud og reklame når du surfer på andre nettsteder.