MAKROKOMMENTAR
Makrokommentar
Les Jørn Kjørsvik siste makrokommentar.
En motstandsdyktig verdensøkonomi trumfer Trump
Det finnes grunn til å se optimistisk på 2026, selv om det er lett å ramse opp en lang liste med risikoer som kan true denne optimismen. Likevel er forutsetningene gode for at den globale veksten skal bli bredere og gradvis høyere. Framfor alt lover det nye året å bli året der forbrukerne igjen får mot og åpner lommebøkene.
Robuste arbeidsmarkeder, en mer normalisert inflasjon, lave renter kombinert med en avtagende pessimisme ventes å øke husholdningenes vilje til å konsumere. I tillegg blir 2026 året der investeringskonjunkturen tar fart. Denne investeringsoppgangen drives av store offentlige satsinger innen infrastruktur, forsvar og grønn omstilling, og forventes også å bli fulgt av økt investeringsvilje i privat sektor.
En høyere og bredere verdensvekst innebærer også at de globale vekstforskjellene ventes å avta i år. USAs høye vekst forventes å modereres, mens en blodfattig europeisk økonomi antas å få en nødvendig transfusjon gjennom en betydelig mer ekspansiv finanspolitikk. Også mange vekstmarkeder vil gradvis leve bedre opp til betegnelsen når handelspolitisk usikkerhet dempes, selv om den ikke forsvinner helt.
En omveltende innenrikspolitisk omforming, kombinert med fortsatt uklarhet rundt handelspolitikken, får mange amerikanske selskaper til å utsette investeringer og nyansettelser, samtidig som husholdningene holder hardere på pengene. Konsumet, som utgjør over to tredeler av USAs økonomi, vil øke langsommere som følge av et svakere arbeidsmarked.
Lavere jobbvekst skjuler imidlertid at arbeidsmarkedet fortsatt er i balanse. Etterspørselen etter arbeidskraft har falt når bedriftene har blitt mer forsiktige, men samtidig har også tilbudet av arbeidskraft gått ned, blant annet som følge av begrenset innvandring. Et arbeidsmarked i en slags balanse betyr at lønningene fortsatt vil øke, noe som bidrar til å støtte konsumet.
En mer dempet vekst og et mindre overopphetet arbeidsmarked åpner samtidig for amerikanske rentekutt. Samtidig vil de høyeste tollsatsene siden 1930-tallet i økende grad sette spor i inflasjonen, som får vanskeligere for å falle ned mot sentralbankens mål.
Det er likevel positivt at markedet har justert tidligere altfor høye forventninger til hvor mye USAs styringsrente kan bli senket. Det innebærer at tilpasningen i renteforventningene har skjedd uten å skape uro i markedet.
Fremfor alt risikerer et redusert tillitsnivå å bli kostbart for USA på lang sikt. Verdens tillit til USAs økonomi, institusjoner og dermed dollaren har siden finanskrisen vært høy – til og med uvanlig høy. Men denne tilliten har nå begynt å svekkes.
En økt risiko for politisering, ikke bare av pengepolitikken, men også av sammenstillingen av økonomisk statistikk, endrer omverdenens syn på USA når påliteligheten i både kompass og kart blir mindre. Ingen dollarkollaps, men en langsiktig svekkelse av dollaren vurderer vi som uunngåelig.
Samtidig som vi forventer at USAs økonomi vil vokse langsommere, tror vi i stedet at en lenge anemisk europeisk vekst vil overraske på oppsiden. Selv om veksten fortsatt skulle være høyere i USA, betyr en krympende forskjell at markedets forventninger kan skifte til Europas fordel.
Kanskje er det slik at USAs tydelige distansering fra EU på mange områder blir den utløsende faktoren som endelig får Europa til å ta seg sammen. Framfor alt har Tysklands historiske budsjett dramatisk forbedret vekstutsiktene, ikke bare for Tyskland, men for Europa som helhet.
Tyskland står foran den største økonomiske og forsvarspolitiske ombyggingen siden gjenforeningen, med dramatiske økninger i både forsvarsutgifter og investeringer i infrastruktur og grønn omstilling. Pengepolitikken har sannsynligvis nådd veis ende, og i stedet blir det finanspolitikken som for første gang på flere tiår får ansvaret for å løfte europeisk vekst.
I Sverige, som ligger foran eurosonen i denne konjunktursyklusen, er oppgangen tydeligere. Selv om forbedringen i arbeidsmarkedet lar vente på seg – noe som er normalt i en oppgangskonjunktur – har både samlet produksjon og konsum vist klare oppganger.
Effektene av Riksbankens rentekutt på 2,25 prosentpoeng siden i fjor vår får dessuten gradvis større betydning for veksten. Også i Sverige tar en mer ekspansiv finanspolitikk over ansvaret fra pengepolitikken for å stimulere økonomien, noe som vil gi raskere utslag i svensk økonomi.
Samlet sett går vi inn i februar 2026 med økt optimisme, men det er en optimisme som fortsatt er innhyllet i flere lag av usikkerhet.
Jørn Kjørsvik
Daglig leder & Partner
Garantum Wealth Management Norge AS
|
|
Tidligere publiserte Makrokommentar
Optimisme innbakt i fortsatt usikkerhet
Det er grunn til å møte 2026 med optimisme, selv om det er lett å peke på en ikke ubetydelig liste av risikoer som kan utfordre dette synet.
Garantum tror Trump får Fed til å heve renten
Norges Bank kutter snart renten og ESB kommer med et dobbeltkutt, tror sjeføkonom i Garantum Knut Anton Mork. Fed, derimot, må snart heve renten igjen.
Rentekuttene uteblir. «It’s frontfagsmodellen, stupid!»
Mens andre land kutter sine renter, ligger Norge etter. Det er en grunn til det.
.
Valg i USA: Uvanlig stor politisk risiko
En ny Trump-periode kan gi både resesjon og inflasjon, og vil sette Feds uavhengighet i fare. Ingen vet hva konsekvensene kan bli.
Kronekrisen: Må renten videre opp,
eller skal vi endelig inn i EU?
Midt i markedsuroen er den svake krona både et realøkonomisk svakhetstegn og et inflasjonsproblem. Må renta videre opp, eller skal vi endelig inn i EU?
Norges Bank burde heller ha økt renten nå
Norges Bank strammer inn. Men i stedet for å heve renta, varsler de at den vil bli liggende høyt lenger. Det vil ta unødig lang tid.
Dårlig nytt fra nasjonalregnskapet
Produktiviteten i fastlandsøkonomien har falt siden 2021. Det reiser tvil om reallønnsvekst.
Avglobaliseringens kostnader
«Dette er et stort tidsskifte», sa kong Sverre etter slaget på Kalvskinnet. Det samme kan vi si nå som den store globaliseringsbølgen reverseres.
Hvor utgangspunktet er galest...
Årets lønnsforhandlinger føres på feilaktige premisser. Da kan resultatet fort bli en my runde med lønns-, pris- og valutakursspiral.
Må rentene enda mer opp?
Norges Bank leverte varene i desember og lyktes med å svekke krona. Men var det nok? Det kan komme an på lønnsoppgjøret.
Tør Norges Bank knekke spiralen?
Vi er inne i en spiral av inflasjon, lønnsvekst og kronesvekkelse, som bare Norges Bank kan knekke. Det vil krevemot — og mer enn et kvart prosents høyere rente.
Tre nøtter til Handlingsregelen
Handlingsregelen skal bevare oljepengene for framtidige generasjoner. Forskning avslører minst tre viktige grunner til at dette ikke skjer.
Den norske avhengighetskulturen
I fredagens statsbudsjett vil ca 20% av utgiftene bli finansiert fra oljefondet. Våre naboland klarer seg godt uten. Lider vi av samme avhengighet som u-land?
Kina, klima og kunstig intelligens - tre store utfordringer
Rentetoppen er nær, og resesjon ser vi lite av. Da er det på tide å flytte søkelyset til utfordringene omkring Kina, klimaendringer og kunstig intelligens.
Hvor er resesjonen?
Tross mange og gjentatte spådommer lar resesjonen i vestlige land stadig vente på seg. Det vil den nok fortsette med.
Kronesvakheten er fundamental
Dagens kronesvekkelse er del av en reversering av den den reelle kronestyrkelsen vi så på 2000-tallet. Den måtte en dag komme, og svak politisk styring gjør at den kommer nå.
Inflasjon som konflikt
Inflasjon er konflikt, sier ny forskning som graver frem en gammel idé. Det gjør ikke etablerte teorier avleggs, men gir en ny linse til å betrakte inflasjonsprosessen gjennom.
Bankrise?
Statlige og EU-myndigheter bør kunne hindre bankuroen fra å slå ut i full krise. Men den kan dempe renteoppgangen fordi forsiktigere banker kan dempe inflasjonen.
Tanker før en årstale
Det beste sentralbanksjefen kan gjøre, er å opplyse oss om hvor kompleks verden er.
Håp ved juletid
Amerikansk resesjon er langt fra garantert. Og fusjonsreaktorer kan løse energikrisa.
Skattemessige selvskudd
Regjeringens skatteforslag bærer preg av hastverk og går fullstendig på tvers av det grønne skiftet.
