MAKROKOMMENTAR
Makrokommentar
Les Jørn Kjørsvik siste makrokommentar.
Krigens varighet avgjørende for verdensøkonomien
Varigheten av krigen i Midtøsten som pågår for fullt i skrivende stund vil bli avgjørende for verdensøkonomiens videre utvikling. Krigen styrer energiprisene og dermed også forventningene til inflasjon og vekst. En kortvarig krig vil innebære at dens økonomiske påvirkning blir forbigående. Dersom den væpnede konflikten derimot blir langvarig med vedvarende forstyrrelser i produksjon og transport av olje og gass, vil effekten på verdensøkonomien bli betydelig mer merkbar.
Inflasjonen i USA har ikke falt så mye som forventet, spesielt når man inkluderer energipriser. Samtidig er underliggende inflasjon fortsatt relativt høy.Varigheten av krigen og den krevende energisituasjonen som den har skapt kan man nå bare spekulere i. Usikkerhetsfaktorene er mange. Hva er målet med USAs og Israels angrep på Iran? Når mener Trump at målet er oppnådd slik at man kan begynne å forhandle med de styrende i Iran? Hvilke vilkår vil Irans ledelse på sin side kunne akseptere for at stridighetene skal opphøre? Er USAs mål det samme som Israels? Dersom dette ikke er tilfelle, risikerer konflikten å vare lenger selv om USA trekker seg tilbake.
Vår vurdering er at det likevel er mest sannsynlig at krigen blir relativt kortvarig. En vurdering vi baserer på at USAs handlinger blir avgjørende, og at man derfor må ta utgangspunkt i hva som ligger i landets presidents interesse. En president som har lovet sine velgere å ikke gjenta «tidligere feil» med langvarig deltakelse med amerikanske bakkestyrker i militære konflikter. Fremfor alt har Trump lovet å redusere prisene for amerikanske husholdninger. Bensinprisene i USA har i skrivende stund økt med rundt 15 prosent som følge av krigen, og driver ytterligere opp en prisutvikling som allerede før krigsutbruddet pekte i feil retning for amerikanske forbrukere. Forbrukere som heller ikke lenger kan lene seg på forventninger om lavere renter. Økt inflasjonsuro har nå også i stor grad visket ut tidligere forventninger om amerikanske styringsrentekutt, samtidig som den også har fått lengre renter til å stige. Løfter til velgerne som ikke innfris øker risikoen for en innenrikspolitisk tillitsdebatt og for at Republikanerne skal miste sitt flertall i Kongressen. Det er ikke noe drømmescenario for en president som ønsker å gå inn i historien som USAs største noensinn.
Forutsetningene for at den globale veksten skulle bli bredere og gradvis høyere var gode før krigen brøt ut. Fremfor alt lå det an til at 2026 skulle bli året da forbrukerne igjen fatter mot og åpner lommebøkene. Robuste arbeidsmarkeder, en mer normalisert inflasjon og lave renter ble forventet å øke husholdningenes vilje til å konsumere. I tillegg skulle investeringskonjunkturen ta fart, ledet av store offentlige investeringsløft innen infrastruktur og forsvar, og også drevet av økt investeringsvilje i privat sektor. Forutsetninger hvis relevans nå er blitt helt avhengig av den videre utviklingen i konflikten. Dersom vår vurdering om at krigen blir relativt kortvarig viser seg å være riktig, vil også utsiktene fortsatt være positive for verdensøkonomien.
Vekstforskjellene i verdensøkonomien vil i et slikt scenario forventes å avta. En høy amerikansk vekst vil dempes som følge av den usikkerheten Trumps politikk har medført på hjemmebane. En omfattende innenrikspolitisk omstilling, kombinert med fortsatt uklarhet rundt handelspolitikken, får selskaper i USA til å utsette investeringer og nyansettelser, og amerikanske husholdninger til å holde hardere på pengene. Samtidig forventes det at en lenge svak europeisk vekst kan overraske på oppsiden. Fremfor alt har Tysklands historiske budsjettreform dramatisk forbedret vekstforutsetningene, ikke bare for Tyskland, men for Europa som helhet. Tyskland står foran den største økonomiske og forsvarspolitiske omstillingen siden gjenforeningen, med kraftige økninger i både forsvarsutgifter og investeringer i infrastruktur og grønn omstilling. Finanspolitikken ser nå for første gang på flere tiår ut til å overta pengepolitikkens rolle som drivkraft for europeisk vekst. I Sverige har oppgangen blitt stadig tydeligere, og nå er også en forbedring i arbeidsmarkedet synlig. Mange av fremvoksende markeder vil i år kunne leve opp til betegnelsen sin, dersom usikkerheten rundt energiforsyningen dempes. En bredere global vekst vil ikke bare gjøre den høyere, men også mer robust.
Krigen i Midtøsten har skapt et uvanlig usikkert verdensbilde. Vår beste vurdering er at den væpnede konflikten blir relativt kortvarig, og at dens effekter på verdensøkonomien dermed blir forbigående. Men det er en optimisme som er omgitt av betydelig usikkerhet – og denne kronikken risikerer derfor å bli bare en døgnflue.
Vår oppfordring til investorer gitt dette bakteppet er å gjennomgå risikoen i sin eksisterende portefølje. Historien har tydelig vist hvor viktig det er å være investert i urolige tider, men det betyr ikke nødvendigvis at man skal sitte helt stille dersom man i dag er fullt investert. Er man ikke fornøyd med båten man sitter i, bør man definitivt vurdere å bytte til en med en risiko- og avkastningsprofil man er mer komfortabel med.
Jørn Kjørsvik
Daglig leder & Partner
Garantum Wealth Management Norge AS
|
|
Tidligere publiserte Makrokommentar
Garantum om markedsutsiktene - geopolitisk uro presser markedet
Krigen i Midtøsten har nå pågått i flere uker uten tegn til en snarlig løsning, og situasjonen skaper økt usikkerhet i markedene.
En motstandsdyktig verdensøkonomi trumfer Trump
Det finnes grunn til å se optimistisk på 2026, selv om det er lett å ramse opp en lang liste med risikoer som kan true denne optimismen.
Optimisme innbakt i fortsatt usikkerhet
Det er grunn til å møte 2026 med optimisme, selv om det er lett å peke på en ikke ubetydelig liste av risikoer som kan utfordre dette synet.
Garantum tror Trump får Fed til å heve renten
Norges Bank kutter snart renten og ESB kommer med et dobbeltkutt, tror sjeføkonom i Garantum Knut Anton Mork. Fed, derimot, må snart heve renten igjen.
Rentekuttene uteblir. «It’s frontfagsmodellen, stupid!»
Mens andre land kutter sine renter, ligger Norge etter. Det er en grunn til det.
.
Valg i USA: Uvanlig stor politisk risiko
En ny Trump-periode kan gi både resesjon og inflasjon, og vil sette Feds uavhengighet i fare. Ingen vet hva konsekvensene kan bli.
Kronekrisen: Må renten videre opp,
eller skal vi endelig inn i EU?
Midt i markedsuroen er den svake krona både et realøkonomisk svakhetstegn og et inflasjonsproblem. Må renta videre opp, eller skal vi endelig inn i EU?
Norges Bank burde heller ha økt renten nå
Norges Bank strammer inn. Men i stedet for å heve renta, varsler de at den vil bli liggende høyt lenger. Det vil ta unødig lang tid.
Dårlig nytt fra nasjonalregnskapet
Produktiviteten i fastlandsøkonomien har falt siden 2021. Det reiser tvil om reallønnsvekst.
Avglobaliseringens kostnader
«Dette er et stort tidsskifte», sa kong Sverre etter slaget på Kalvskinnet. Det samme kan vi si nå som den store globaliseringsbølgen reverseres.
Hvor utgangspunktet er galest...
Årets lønnsforhandlinger føres på feilaktige premisser. Da kan resultatet fort bli en my runde med lønns-, pris- og valutakursspiral.
Må rentene enda mer opp?
Norges Bank leverte varene i desember og lyktes med å svekke krona. Men var det nok? Det kan komme an på lønnsoppgjøret.
Tør Norges Bank knekke spiralen?
Vi er inne i en spiral av inflasjon, lønnsvekst og kronesvekkelse, som bare Norges Bank kan knekke. Det vil krevemot — og mer enn et kvart prosents høyere rente.
Tre nøtter til Handlingsregelen
Handlingsregelen skal bevare oljepengene for framtidige generasjoner. Forskning avslører minst tre viktige grunner til at dette ikke skjer.
Den norske avhengighetskulturen
I fredagens statsbudsjett vil ca 20% av utgiftene bli finansiert fra oljefondet. Våre naboland klarer seg godt uten. Lider vi av samme avhengighet som u-land?
Kina, klima og kunstig intelligens - tre store utfordringer
Rentetoppen er nær, og resesjon ser vi lite av. Da er det på tide å flytte søkelyset til utfordringene omkring Kina, klimaendringer og kunstig intelligens.
Hvor er resesjonen?
Tross mange og gjentatte spådommer lar resesjonen i vestlige land stadig vente på seg. Det vil den nok fortsette med.
Kronesvakheten er fundamental
Dagens kronesvekkelse er del av en reversering av den den reelle kronestyrkelsen vi så på 2000-tallet. Den måtte en dag komme, og svak politisk styring gjør at den kommer nå.
Inflasjon som konflikt
Inflasjon er konflikt, sier ny forskning som graver frem en gammel idé. Det gjør ikke etablerte teorier avleggs, men gir en ny linse til å betrakte inflasjonsprosessen gjennom.
Bankrise?
Statlige og EU-myndigheter bør kunne hindre bankuroen fra å slå ut i full krise. Men den kan dempe renteoppgangen fordi forsiktigere banker kan dempe inflasjonen.
Tanker før en årstale
Det beste sentralbanksjefen kan gjøre, er å opplyse oss om hvor kompleks verden er.
Håp ved juletid
Amerikansk resesjon er langt fra garantert. Og fusjonsreaktorer kan løse energikrisa.
Skattemessige selvskudd
Regjeringens skatteforslag bærer preg av hastverk og går fullstendig på tvers av det grønne skiftet.
