MAKROKOMMENTAR
Makrokommentar
Les Jørn Kjørsvik siste makrokommentar.
Klarer verdensøkonomien krigen i Iran?
Sannsynligheten for et bekreftende svar på spørsmålet i overskriften er fortsatt høyere enn for et negativt. Men sannsynligheten blir samtidig mindre jo lenger tiden går. For tid er akkurat nå en avgjørende faktor. Dersom olje, gass og andre varer igjen kan passere Hormuzstredet noenlunde fritt, vil effektene for verdensøkonomien bli midlertidige og dermed forbigående. Forutsetningene vil i så fall være gode for at den globale veksten kan bli bredere og høyere. Dersom den væpnede konflikten derimot blir langvarig, med vedvarende forstyrrelser i energiproduksjonen i regionen og uteblitte transporter, vil også de økonomiske effektene bli betydelig mer merkbare. Risikoen øker da for at verdensøkonomien i stedet beveger seg inn på en urovekkende kurs med både fallende vekst og stigende inflasjon.
Når Trump og Iran sine smertegrenser før verdensøkonomien gjør det? Vår vurdering er likevel at et ja er det mest sannsynlige svaret på det spørsmålet. Selv om det virker som om Iran har motstandskraft for ytterligere måneder med krig, ligger det i regimets interesse å få slutt på konflikten. USAs blokade av Hormuzstredet struper både Irans tilgang på forsyninger og deres muligheter for oljeinntekter. Risikoen for Trump er at republikanerne taper sitt flertall i Kongressen ved høstens mellomvalg som følge av krigen. Et valgnederlag vil innebære at presidentens handlekraft i resten av presidentperioden blir kraftig begrenset. Det er ikke noe drømmescenario for en president med en uttalt ambisjon om å gå inn i historien som USAs beste president noensinne.
Trump har tydelig lovet å redusere kostnadene for amerikanske husholdninger. Et løfte som blir stadig vanskeligere å innfri jo lenger konflikten varer. Selv om USA som nettoeksportør av olje ikke rammes direkte av stansen i Hormuzstredet, stiger energiprisene like raskt i USA som i resten av verden. For eksempel har bensinprisene, i skrivende stund, steget med rundt 40 prosent som følge av krigen. Konflikten har dessuten drevet opp kostnadene på kunstgjødsel, noe som rammer allerede pressede amerikanske bønder hardt. Dersom krigen blir langvarig, kan heller ikke amerikanske forbrukere håpe på lavere renter. Økt inflasjonsfrykt har fjernet alle forventninger om styringsrentekutt, samtidig som de lange rentene har steget.
Hvilke mål kan USAs president tenkes å erklære som oppnådd og løfte frem som store seire på hjemmebane? Hvilke vilkår kan Irans ledelse på sin side akseptere for å komme frem til en løsning? Irans mulighet til å anrike uran er det mest sentrale spørsmålet i forhandlingene. USA skal angivelig kreve at Iran ikke får anrike uran på 20 år, mens Iran snakker om en pause på fem år. Et kompromiss kan være ti år, i likhet med atomavtalen Obama inngikk med Iran i 2015 – en avtale Trump kalte «verdenshistoriens verste» og ensidig trakk USA ut av i sin første presidentperiode. Med utgangspunkt i et kompromiss kan en rask løsning utformes i form av en enklere avtale. Deretter kan partene, med mindre tidspress, bygge videre på denne.
På bakgrunn av den store usikkerheten er markedet overraskende optimistisk. Flere børsindekser befinner seg på nye eller nær tidligere toppnivåer. Det finnes grunnlag for denne optimismen dersom konflikten blir kortvarig, for da ligger forholdene til rette for gradvis både bredere og høyere global vekst. Investeringskonjunkturen vil kunne ta fart, ledet av store offentlige investeringer i infrastruktur og forsvar, samt økt investeringsvilje i privat sektor. Robuste arbeidsmarkeder, normalisert inflasjon og lave renter vil igjen kunne få husholdningene til å få tro på fremtiden og åpne lommebøkene.
Tidligere vekstforskjeller i verdensøkonomien vil i et positivt scenario samtidig kunne krympe. Høy amerikansk vekst vil sannsynligvis dempes, blant annet som følge av usikkerheten Trumps politikk har skapt på hjemmebane. I stedet kan europeisk vekst overraske positivt. Tysklands historiske budsjettreform har forbedret vekstforutsetningene ikke bare for Tyskland, men for Europa som helhet. Tyskland står foran den største økonomiske og forsvarspolitiske ombyggingen siden gjenforeningen, med dramatiske økninger i både forsvarsutgifter og investeringer i infrastruktur og grønn omstilling.
Krigen i Midtøsten har skapt en uvanlig usikker verdenssituasjon. Vår vurdering er at den væpnede konflikten blir relativt kortvarig, og at effekten på verdensøkonomien dermed blir forbigående. Men det er en vurdering som kan vise seg å være mer et håp enn en sikker prognose. Vår oppfordring til investorer, gitt denne situasjonen, er å gå gjennom risikoen i den eksisterende porteføljen. Historien har tydelig vist viktigheten av å være investert i urolige tider, men det betyr ikke nødvendigvis at man skal sitte stille i båten dersom man i dag er fullinvestert. Er man ikke fornøyd med båten man sitter i, bør man definitivt vurdere å bytte til en båt med en risiko- og avkastningsprofil man føler seg mer komfortabel med.
Jørn Kjørsvik
Daglig leder & Partner
Garantum Wealth Management Norge AS
|
|
Tidligere publiserte Makrokommentar
Krigens varighet avgjørende for verdensøkonomien
Varigheten av krigen i Midtøsten som pågår for fullt i skrivende stund vil bli avgjørende for verdensøkonomiens videre utvikling.
Garantum om markedsutsiktene - geopolitisk uro presser markedet
Krigen i Midtøsten har nå pågått i flere uker uten tegn til en snarlig løsning, og situasjonen skaper økt usikkerhet i markedene.
En motstandsdyktig verdensøkonomi trumfer Trump
Det finnes grunn til å se optimistisk på 2026, selv om det er lett å ramse opp en lang liste med risikoer som kan true denne optimismen.
Optimisme innbakt i fortsatt usikkerhet
Det er grunn til å møte 2026 med optimisme, selv om det er lett å peke på en ikke ubetydelig liste av risikoer som kan utfordre dette synet.
Garantum tror Trump får Fed til å heve renten
Norges Bank kutter snart renten og ESB kommer med et dobbeltkutt, tror sjeføkonom i Garantum Knut Anton Mork. Fed, derimot, må snart heve renten igjen.
Rentekuttene uteblir. «It’s frontfagsmodellen, stupid!»
Mens andre land kutter sine renter, ligger Norge etter. Det er en grunn til det.
.
Valg i USA: Uvanlig stor politisk risiko
En ny Trump-periode kan gi både resesjon og inflasjon, og vil sette Feds uavhengighet i fare. Ingen vet hva konsekvensene kan bli.
Kronekrisen: Må renten videre opp,
eller skal vi endelig inn i EU?
Midt i markedsuroen er den svake krona både et realøkonomisk svakhetstegn og et inflasjonsproblem. Må renta videre opp, eller skal vi endelig inn i EU?
Norges Bank burde heller ha økt renten nå
Norges Bank strammer inn. Men i stedet for å heve renta, varsler de at den vil bli liggende høyt lenger. Det vil ta unødig lang tid.
Dårlig nytt fra nasjonalregnskapet
Produktiviteten i fastlandsøkonomien har falt siden 2021. Det reiser tvil om reallønnsvekst.
Avglobaliseringens kostnader
«Dette er et stort tidsskifte», sa kong Sverre etter slaget på Kalvskinnet. Det samme kan vi si nå som den store globaliseringsbølgen reverseres.
Hvor utgangspunktet er galest...
Årets lønnsforhandlinger føres på feilaktige premisser. Da kan resultatet fort bli en my runde med lønns-, pris- og valutakursspiral.
Må rentene enda mer opp?
Norges Bank leverte varene i desember og lyktes med å svekke krona. Men var det nok? Det kan komme an på lønnsoppgjøret.
Tør Norges Bank knekke spiralen?
Vi er inne i en spiral av inflasjon, lønnsvekst og kronesvekkelse, som bare Norges Bank kan knekke. Det vil krevemot — og mer enn et kvart prosents høyere rente.
Tre nøtter til Handlingsregelen
Handlingsregelen skal bevare oljepengene for framtidige generasjoner. Forskning avslører minst tre viktige grunner til at dette ikke skjer.
Den norske avhengighetskulturen
I fredagens statsbudsjett vil ca 20% av utgiftene bli finansiert fra oljefondet. Våre naboland klarer seg godt uten. Lider vi av samme avhengighet som u-land?
Kina, klima og kunstig intelligens - tre store utfordringer
Rentetoppen er nær, og resesjon ser vi lite av. Da er det på tide å flytte søkelyset til utfordringene omkring Kina, klimaendringer og kunstig intelligens.
Hvor er resesjonen?
Tross mange og gjentatte spådommer lar resesjonen i vestlige land stadig vente på seg. Det vil den nok fortsette med.
Kronesvakheten er fundamental
Dagens kronesvekkelse er del av en reversering av den den reelle kronestyrkelsen vi så på 2000-tallet. Den måtte en dag komme, og svak politisk styring gjør at den kommer nå.
Inflasjon som konflikt
Inflasjon er konflikt, sier ny forskning som graver frem en gammel idé. Det gjør ikke etablerte teorier avleggs, men gir en ny linse til å betrakte inflasjonsprosessen gjennom.
Bankrise?
Statlige og EU-myndigheter bør kunne hindre bankuroen fra å slå ut i full krise. Men den kan dempe renteoppgangen fordi forsiktigere banker kan dempe inflasjonen.
Tanker før en årstale
Det beste sentralbanksjefen kan gjøre, er å opplyse oss om hvor kompleks verden er.
Håp ved juletid
Amerikansk resesjon er langt fra garantert. Og fusjonsreaktorer kan løse energikrisa.
