MAKROKOMMENTAR
Makrokommentar
Les Jørn Kjørsvik siste makrokommentar.
Optimisme innbakt i fortsatt usikkerhet
Det er grunn til å møte 2026 med optimisme, selv om det er lett å peke på en ikke ubetydelig liste av risikoer som kan utfordre dette synet. Forutsetningene for at den globale veksten skal bli bredere og gradvis høyere, er likevel gode. Fremfor alt ser det nye året ut til å bli året hvor forbrukerne igjen får mot og åpner lommebøkene. Robuste arbeidsmarkeder, mer normalisert inflasjon, lave renter kombinert med mindre pessimisme ventes å øke husholdningenes forbruksvilje. I tillegg blir 2026 året hvor investeringskonjunkturen tar fart – anført av store offentlige investeringer innen infrastruktur, forsvar og grønn omstilling, og etter hvert fulgt av økt investeringsvilje i privat sektor.
En høyere og bredere global vekst innebærer også at de internasjonale vekstforskjellene ventes å avta i år. Den sterke veksten i USA ventes å modereres, mens en lenge blodfattig europeisk økonomi forventes å få en etterlengtet transfusjon gjennom en langt mer ekspansiv finanspolitikk. Også mange fremvoksende økonomier vil gradvis gjøre større ære på betegnelsen, ettersom handelspolitisk usikkerhet dempes – selv om den ikke forsvinner helt.
En gjennomgripende innenrikspolitisk omveltning, kombinert med fortsatt uklarhet rundt handelspolitikken, får mange amerikanske selskaper til å utsette investeringer og nyansettelser. Samtidig holder husholdningene strammere i lommebøkene. Forbruket, som utgjør godt over to tredeler av amerikansk økonomi, vil dermed vokse langsommere som følge av et svakere arbeidsmarked. Den lavere jobbveksten skjuler imidlertid at arbeidsmarkedet fortsatt er i balanse. Etterspørselen etter arbeidskraft har avtatt når bedriftene har blitt mer forsiktige, men samtidig har også tilbudet av arbeidskraft falt, blant annet som følge av redusert innvandring. Et arbeidsmarked i balanse innebærer at lønningene fortsatt vil øke, noe som bidrar til å støtte forbruket. Samtidig åpner lavere vekst og et mindre overopphetet arbeidsmarked for rentekutt i USA – men trolig ikke så mange som markedet i dag håper på. De høyeste tollsatsene siden 1930-tallet vil i økende grad sette spor i inflasjonen, som dermed får problemer med å falle ned mot sentralbankens inflasjonsmål.
Fremfor alt risikerer et svekket tillitsnivå å bli kostbart for USA på lang sikt. Verdens tillit til USAs økonomi, institusjoner – og dermed til dollaren –har vært høy siden finanskrisen, til og med uvanlig høy. Nå har denne tilliten begynt å bli gradvis uthult. En økende risiko for politisering, ikke bare av pengepolitikken, men også av utarbeidelsen av økonomisk statistikk, endrer omverdenens syn på USA når påliteligheten i både kompass og kart svekkes. Vi forventer ikke noe dollarkollaps, men anser en langsiktig svekkelse av dollaren som uunngåelig.
Samtidig som vi forventer at amerikansk økonomi vil vokse langsommere, ventes en europeisk økonomi som lenge har vært preget av anemisk vekst å overraske på oppsiden. Selv om veksten fortsatt skulle være høyere i USA, innebærer en mindre forskjell at markedsforventningene kan skifte i Europas favør. Kanskje er det USAs tydelige distansering fra EU på flere områder som blir den utløsende faktoren som endelig får Europa til å samle seg. Spesielt har Tysklands historiske budsjettreform dramatisk forbedret vekstforutsetningene – ikke bare for Tyskland, men for Europa som helhet. Tyskland står foran den største økonomiske og forsvarspolitiske omstillingen siden gjenforeningen, med kraftige økninger i både forsvarsutgifter og investeringer i infrastruktur og grønn omstilling. Pengepolitikken har sannsynligvis nådd veis ende, og det er finanspolitikken som – for første gang på flere tiår – må ta hovedansvaret for å løfte europeisk vekst.
I Sverige, som ligger foran euroområdet i denne konjunktursyklusen, er oppgangen tydeligere. Selv om bedringen i arbeidsmarkedet lar vente på seg – noe som er normalt i en konjunkturoppgang – har både samlet produksjon og konsum vist klare oppganger. Effektene av Riksbankens rentekutt på til sammen 2,25 prosentpoeng siden i fjor vår får dessuten gradvis stadig større gjennomslag i økonomien. Også i Sverige tar en mer ekspansiv finanspolitikk over ansvaret fra pengepolitikken for å stimulere økonomien, noe som vil gi raskere utslag i den økonomiske utviklingen.
Samlet sett går vi inn i 2026 med økt optimisme – men det er en optimisme som er innbakt i flere lag av fortsatt usikkerhet.
Jørn Kjørsvik
Daglig leder & Partner
Garantum Wealth Management Norge AS
|
|
Tidligere publiserte Makrokommentar
Garantum tror Trump får Fed til å heve renten
Norges Bank kutter snart renten og ESB kommer med et dobbeltkutt, tror sjeføkonom i Garantum Knut Anton Mork. Fed, derimot, må snart heve renten igjen.
Rentekuttene uteblir. «It’s frontfagsmodellen, stupid!»
Mens andre land kutter sine renter, ligger Norge etter. Det er en grunn til det.
.
Valg i USA: Uvanlig stor politisk risiko
En ny Trump-periode kan gi både resesjon og inflasjon, og vil sette Feds uavhengighet i fare. Ingen vet hva konsekvensene kan bli.
Kronekrisen: Må renten videre opp,
eller skal vi endelig inn i EU?
Midt i markedsuroen er den svake krona både et realøkonomisk svakhetstegn og et inflasjonsproblem. Må renta videre opp, eller skal vi endelig inn i EU?
Norges Bank burde heller ha økt renten nå
Norges Bank strammer inn. Men i stedet for å heve renta, varsler de at den vil bli liggende høyt lenger. Det vil ta unødig lang tid.
Dårlig nytt fra nasjonalregnskapet
Produktiviteten i fastlandsøkonomien har falt siden 2021. Det reiser tvil om reallønnsvekst.
Avglobaliseringens kostnader
«Dette er et stort tidsskifte», sa kong Sverre etter slaget på Kalvskinnet. Det samme kan vi si nå som den store globaliseringsbølgen reverseres.
Hvor utgangspunktet er galest...
Årets lønnsforhandlinger føres på feilaktige premisser. Da kan resultatet fort bli en my runde med lønns-, pris- og valutakursspiral.
Må rentene enda mer opp?
Norges Bank leverte varene i desember og lyktes med å svekke krona. Men var det nok? Det kan komme an på lønnsoppgjøret.
Tør Norges Bank knekke spiralen?
Vi er inne i en spiral av inflasjon, lønnsvekst og kronesvekkelse, som bare Norges Bank kan knekke. Det vil krevemot — og mer enn et kvart prosents høyere rente.
Tre nøtter til Handlingsregelen
Handlingsregelen skal bevare oljepengene for framtidige generasjoner. Forskning avslører minst tre viktige grunner til at dette ikke skjer.
Den norske avhengighetskulturen
I fredagens statsbudsjett vil ca 20% av utgiftene bli finansiert fra oljefondet. Våre naboland klarer seg godt uten. Lider vi av samme avhengighet som u-land?
Kina, klima og kunstig intelligens - tre store utfordringer
Rentetoppen er nær, og resesjon ser vi lite av. Da er det på tide å flytte søkelyset til utfordringene omkring Kina, klimaendringer og kunstig intelligens.
Hvor er resesjonen?
Tross mange og gjentatte spådommer lar resesjonen i vestlige land stadig vente på seg. Det vil den nok fortsette med.
Kronesvakheten er fundamental
Dagens kronesvekkelse er del av en reversering av den den reelle kronestyrkelsen vi så på 2000-tallet. Den måtte en dag komme, og svak politisk styring gjør at den kommer nå.
Inflasjon som konflikt
Inflasjon er konflikt, sier ny forskning som graver frem en gammel idé. Det gjør ikke etablerte teorier avleggs, men gir en ny linse til å betrakte inflasjonsprosessen gjennom.
Bankrise?
Statlige og EU-myndigheter bør kunne hindre bankuroen fra å slå ut i full krise. Men den kan dempe renteoppgangen fordi forsiktigere banker kan dempe inflasjonen.
Tanker før en årstale
Det beste sentralbanksjefen kan gjøre, er å opplyse oss om hvor kompleks verden er.
Håp ved juletid
Amerikansk resesjon er langt fra garantert. Og fusjonsreaktorer kan løse energikrisa.
Skattemessige selvskudd
Regjeringens skatteforslag bærer preg av hastverk og går fullstendig på tvers av det grønne skiftet.
