MAKROKOMMENTAR
Makrokommentar
Les Jørn Kjørsvik siste makrokommentar.
Garantum om markedsutsiktene - geopolitisk uro presser markedet
Hva har preget markedet?
Krigen i Midtøsten har nå pågått i flere uker uten tegn til en snarlig løsning, og situasjonen skaper økt usikkerhet i markedene. Spenningen rundt Hormuzstredet bidrar til høyere olje- og gasspriser, noe som igjen øker inflasjonspresset globalt.
Samtidig har forventningene til rentekutt i USA blitt justert betydelig ned. Der markedet tidligere forventet flere kutt, er det nå langt mer usikkert, hovedsakelig som følge av høyere energipriser og vedvarende inflasjon.
Utviklingen i amerikansk økonomi viser også tegn til svakhet. Husholdningenes forventninger til fremtiden er svekket, og konsumet utvikler seg svakere enn ventet. Dette kan påvirke den økonomiske veksten fremover, særlig siden privat konsum er en sentral drivkraft i amerikansk økonomi.
Rentemarked og inflasjon
Inflasjonen i USA har ikke falt så mye som forventet, spesielt når man inkluderer energipriser. Samtidig er underliggende inflasjon fortsatt relativt høy.
Økte energipriser kan føre til at inflasjonen holder seg høyere enn tidligere antatt, noe som igjen reduserer sannsynligheten for raske rentekutt fra sentralbankene.
I tillegg har stigende energipriser allerede begynt å påvirke inflasjonsforventningene og kan bidra til ytterligere press på rentenivået.
Hva vil markedet fokusere på fremover?
Fremover vil utviklingen i Midtøsten være avgjørende for markedene. Særlig viktig er risikoen for at konflikten bidrar til vedvarende høye energipriser.
Samtidig rettes oppmerksomheten mot sentralbankene, som ventes å holde styringsrentene uendret inntil videre, men samtidig signalisere beredskap for å handle dersom situasjonen skulle forverre seg.
Det vil også være fokus på nye inflasjonstall, spesielt produsentpriser i USA, som kan gi ytterligere indikasjoner på prispresset i økonomien
Kort konklusjon
Markedet preges av økt geopolitisk usikkerhet og høyere energipriser, noe som bidrar til økt inflasjonspress og færre forventede rentekutt.
Samtidig viser amerikansk økonomi tegn til svakhet, særlig gjennom lavere forventninger og moderat konsum. Utviklingen fremover vil i stor grad avhenge av geopolitikken og hvordan dette påvirker inflasjon og renter.
Geopolitisk uro presser markedet – slik handler våre egne forvaltere nå
Finansmarkedene har så langt vist relativ motstandskraft til tross for en omverden preget av geopolitisk usikkerhet, handelspolitiske spenninger og fortsatt fokus på inflasjon og renter. Den siste tidens eskalering i Midtøsten har imidlertid igjen satt risikobildet i fokus og skapt økt usikkerhet om utviklingen fremover.
Når den geopolitiske risikoen øker, har kapital en tendens til å søke seg bort fra mer risikofylte aktiva. Effektene merkes ofte raskt gjennom økt volatilitet i aksjemarkedet, endrede renter og større fokus på kredittrisiko. Samtidig oppstår spørsmål om hvordan konflikter kan påvirke energipriser, inflasjon, handel og i forlengelsen den globale veksten.
For investorer handler det derfor ikke bare om den umiddelbare markedsreaksjonen, men om hvordan de langsiktige driverne kan bli påvirket.
Aksjemarkedets reaksjoner
Lars-Erik Lundgren, aksjeforvalter i Aktie-Ansvar, mener at økt usikkerhet i seg selv vanligvis er negativt for børsen, og at energiprisene er en sentral faktor.
– Rent operativt er det få svenske børsnoterte selskaper som har virksomhet i Midtøsten. Det er i stedet de indirekte effektene, først og fremst via stigende energipriser og deres påvirkning på konjunktur og inflasjon, som er viktigst. Børsen har delvis priset inn en konjunkturforbedring, noe som nå fremstår mer usikkert.
Ifølge Lundgren påvirkes i prinsippet alle sektorer når geopolitiske konflikter eskalerer.
– Når usikkerheten øker, har investorer en tendens til å redusere risikoen i porteføljene, noe som betyr at brede deler av markedet presses. Samtidig nyter energi- og oljeselskaper godt av stigende oljepriser. Sykliske sektorer, hvor en konjunkturoppgang allerede delvis er priset inn, kan også bli ekstra påvirket.
Hvor lenge konflikten varer, er en avgjørende faktor.
– Markedet ser foreløpig ut til å regne med at situasjonen roer seg innen noen uker. Dersom konflikten blir mer langvarig, kan konsekvensene for økonomien bli større. I slike situasjoner analyserer vi også om kursfall skaper kjøpsmuligheter i kvalitetsselskaper som tidligere har vært for høyt priset.
Implikasjoner for rentemarkedet
Maria Ljungqvist og Karin Haraldsson, som forvalter Aktie-Ansvars rentefond, sier at markedsreaksjonene så langt først og fremst har vært synlige i det mer kortsiktige europeiske kreditderivatmarkedet.
– Jo lengre konflikten varer, desto større er sannsynligheten for at effektene sprer seg mer til det nordiske markedet gjennom økte kredittspreader – det vil si den ekstra kompensasjonen investorer krever for å ta kredittrisiko, sier Maria Ljungqvist.
I perioder med økt usikkerhet pleier statsrenter å falle når investorer søker tryggere plasseringer, men denne gangen har utviklingen vært annerledes.
– Stigende energipriser risikerer å drive opp inflasjonen, noe som igjen kan føre til høyere styringsrenter. Derfor har markedsrentene i stedet steget, fortsetter hun.
Renteforvalterteamet ser også tydelige sektorvise effekter.
– Økonomier som er mer avhengige av energiimport, forventes å bli mest negativt påvirket, og rentesensitive sektorer, som eiendom, har blitt mer negativt rammet. Kredittspreadene har økt mer der enn i andre deler av markedet. På sikt kan også energiintensive virksomheter bli presset, mens produsenter av alternativ energi kan klare seg bedre, sier Karin Haraldsson.
I perioder med økt usikkerhet har markedsreaksjoner ofte en tendens til å bli kraftige på kort sikt.
– Vår oppgave er å følge utviklingen nøye og løpende vurdere hvordan risikobildet endrer seg, sier forvalterne.
Tenk langsiktig
For langsiktige investorer er det samtidig viktig å huske at geopolitisk uro historisk ofte har skapt kortsiktige markedsbevegelser. Forvaltningens fokus ligger derfor på å analysere de langsiktige konsekvensene og fortsette å investere i selskaper og kredittinstrumenter med stabile fundamentale forhold.
Jørn Kjørsvik
Daglig leder & Partner
Garantum Wealth Management Norge AS
|
|
Tidligere publiserte Makrokommentar
En motstandsdyktig verdensøkonomi trumfer Trump
Det finnes grunn til å se optimistisk på 2026, selv om det er lett å ramse opp en lang liste med risikoer som kan true denne optimismen.
Optimisme innbakt i fortsatt usikkerhet
Det er grunn til å møte 2026 med optimisme, selv om det er lett å peke på en ikke ubetydelig liste av risikoer som kan utfordre dette synet.
Garantum tror Trump får Fed til å heve renten
Norges Bank kutter snart renten og ESB kommer med et dobbeltkutt, tror sjeføkonom i Garantum Knut Anton Mork. Fed, derimot, må snart heve renten igjen.
Rentekuttene uteblir. «It’s frontfagsmodellen, stupid!»
Mens andre land kutter sine renter, ligger Norge etter. Det er en grunn til det.
.
Valg i USA: Uvanlig stor politisk risiko
En ny Trump-periode kan gi både resesjon og inflasjon, og vil sette Feds uavhengighet i fare. Ingen vet hva konsekvensene kan bli.
Kronekrisen: Må renten videre opp,
eller skal vi endelig inn i EU?
Midt i markedsuroen er den svake krona både et realøkonomisk svakhetstegn og et inflasjonsproblem. Må renta videre opp, eller skal vi endelig inn i EU?
Norges Bank burde heller ha økt renten nå
Norges Bank strammer inn. Men i stedet for å heve renta, varsler de at den vil bli liggende høyt lenger. Det vil ta unødig lang tid.
Dårlig nytt fra nasjonalregnskapet
Produktiviteten i fastlandsøkonomien har falt siden 2021. Det reiser tvil om reallønnsvekst.
Avglobaliseringens kostnader
«Dette er et stort tidsskifte», sa kong Sverre etter slaget på Kalvskinnet. Det samme kan vi si nå som den store globaliseringsbølgen reverseres.
Hvor utgangspunktet er galest...
Årets lønnsforhandlinger føres på feilaktige premisser. Da kan resultatet fort bli en my runde med lønns-, pris- og valutakursspiral.
Må rentene enda mer opp?
Norges Bank leverte varene i desember og lyktes med å svekke krona. Men var det nok? Det kan komme an på lønnsoppgjøret.
Tør Norges Bank knekke spiralen?
Vi er inne i en spiral av inflasjon, lønnsvekst og kronesvekkelse, som bare Norges Bank kan knekke. Det vil krevemot — og mer enn et kvart prosents høyere rente.
Tre nøtter til Handlingsregelen
Handlingsregelen skal bevare oljepengene for framtidige generasjoner. Forskning avslører minst tre viktige grunner til at dette ikke skjer.
Den norske avhengighetskulturen
I fredagens statsbudsjett vil ca 20% av utgiftene bli finansiert fra oljefondet. Våre naboland klarer seg godt uten. Lider vi av samme avhengighet som u-land?
Kina, klima og kunstig intelligens - tre store utfordringer
Rentetoppen er nær, og resesjon ser vi lite av. Da er det på tide å flytte søkelyset til utfordringene omkring Kina, klimaendringer og kunstig intelligens.
Hvor er resesjonen?
Tross mange og gjentatte spådommer lar resesjonen i vestlige land stadig vente på seg. Det vil den nok fortsette med.
Kronesvakheten er fundamental
Dagens kronesvekkelse er del av en reversering av den den reelle kronestyrkelsen vi så på 2000-tallet. Den måtte en dag komme, og svak politisk styring gjør at den kommer nå.
Inflasjon som konflikt
Inflasjon er konflikt, sier ny forskning som graver frem en gammel idé. Det gjør ikke etablerte teorier avleggs, men gir en ny linse til å betrakte inflasjonsprosessen gjennom.
Bankrise?
Statlige og EU-myndigheter bør kunne hindre bankuroen fra å slå ut i full krise. Men den kan dempe renteoppgangen fordi forsiktigere banker kan dempe inflasjonen.
Tanker før en årstale
Det beste sentralbanksjefen kan gjøre, er å opplyse oss om hvor kompleks verden er.
Håp ved juletid
Amerikansk resesjon er langt fra garantert. Og fusjonsreaktorer kan løse energikrisa.
Skattemessige selvskudd
Regjeringens skatteforslag bærer preg av hastverk og går fullstendig på tvers av det grønne skiftet.
